Hopp til innhold

Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT

Difis kommunikasjonsblogg

Ordskifte om sosiale medier og offentlig kommunikasjon

Søkeskjema

RSS
Tekststørrelse A+ A a For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
  • Om oss
Meny
Hjem » Sosiale medier er digitale møteplasser

Sosiale medier er digitale møteplasser

Av Ingrid Stranger-Thorsen, 14. mars 2012, 4 kommentarer

Onsdag lanserte Difi rapporten Sosiale medier i forvaltningen. Et av våre funn er at forvaltningen mangler et godt begrepsapparat for hvordan vi bruker sosiale medier i jobbsammenheng – hva mener vi egentlig når vi snakker om «sosiale medier»? Facecbook? SharePoint? Diskusjonsforum? Chat?

Så lenge «sosiale medier» betyr så mye forskjellig blir det vanskelig å snakke om utfordringer og muligheter. Sosiale medier blir en sekkebetegnelse og diskusjonene blir fort upresise, kan hende ender vi opp med å snakke forbi hverandre. For å bøte på dette har vi i rapporten lansert et mer nyansert begrepsapparat som viser hvordan de forskjellige sosiale mediene har ulike formål, fordeler og ulemper

Hva mener du om begrepene vi bruker?

Vi kaller sosiale medier «åpne eller lukkede digitale møteplasser» og deler dem inn i fem ulike kategorier:

Dialogbaserte møteplasser

Sosiale nettsamfunn er dialogbaserte møteplasser som lar deltagerne kommunisere fritt og likeverdig med hverandre. Med dialogbaserte mener vi at de ikke er styrte. Eksempler på åpne, dialogbaserte møteplasser er nettsamfunnene Facebook, Origo og Google+, og nettverksforumet LinkedIn. Kjernen i disse møteplassene er dialogen mellom deltagerne og delingen av lenker og innhold. Det typiske med disse møteplassene er at likeverdige og gjensidig interesserte parter omgås på en uformell, sosial arena.

Avsenderstyrte møteplasser

På avsenderstyrte møteplasser kan du få tilbakemeldinger og kommentarer, samtidig som du til en viss grad beholder kontrollen over samtalen. Det finnes en rekke slike møteplasser, både blogger, diskusjonsfora, bildedelingstjenester og kommentarfelt på egne nettsider. Til forskjell fra dialogbaserte møteplasser hvor statsforvaltningen går dit brukerne er, handler avsenderstyrte møteplasser om å tiltrekke brukere til egne møteplasser. Avsenderstyrte møteplasser supplerer tradisjonelle kommunikasjonskanaler og åpner for tilbakemeldinger og innspill fra omverdenen.

Prosjekt- og saksbehandlerstøtte

Prosjekt- og saksbehandlerstøtte er lukkede verktøy for samarbeid mellom mennesker, enheter og etater. Chat og prosjektrom er eksempler på integrerte deler av sak- og arkivsystemer, eller supplerende møteplasser for kunnskapsdeling, som for eksempel SharePoint-løsninger. Felles for slike samarbeidsverktøy er at en kan styre tilgangen internt i virksomheten, eller mellom samarbeidende virksomheter horisontalt eller vertikalt.

Lytte- og deleverktøy

Digital informasjon krever digital håndtering. Både e-post og sosiale medier kan være støy i arbeidshverdagen hvis informasjonsmengden blir for stor. Tjenester som gjør det lettere å håndtere informasjonen i sosiale medier, som for eksempel RSS-lesere og bokmerketjenester, gjør to relevante ting: de siler og sortere ut kildene brukeren ønsker å lytte til, og gjør det mulig å dele disse kildene med andre. Først når du lytter til samtalen kan du vurdere om det er relevant å delta.

Digitale dugnadsarenaer

Vi bruker betegnelsen digital dugnad om frivillige samarbeidsprosjekter via Internett. Det engelske uttrykket er crowdsourcing. Det dreier seg om en form for kollektiv innsats som er lite organisert og styrt. Slikt dugnadsarbeid brukes som grunnlag for utvikling av en rekke forskjellige samarbeidsprosjekter og tjenester, hvorav noen kan ha stor betydning for forvaltningen. Eksempler på digitalt dugnadsarbeid er Wikipedia og brukerskapte tjenester.

Hva syns du?

Målet vårt har vært å utvikle ord om sosiale medier som forvaltningen kan bruke, slik at de enkelte tiltakene blir lettere å planlegge, holde oversikt over og sette i verk.. Og vi snakker om den profesjonelle bruken, som er relevant i jobbsammenheng, og altså ikke sosiale medier som underholdning.

Les pressemeldingen om Difis rapport om sosiale medier i forvaltningen her

Hjelp oss lage et begrepsapparat som fungerer. Tror du disse begrepene gjør det lettere å snakke om forvaltningens bruk av sosiale medier?

4 Kommentarer

Kommentarer

Endre Grøtnes

28.03.2012

Åpenhet i sosial medier

Difi er klar over at mange av sosiale medier, som Facebook og Twitter, krever en registrering av brukerne før de kan dem i bruk, og at det diskuteres om disse mediene er åpne eller lukkede. Vi har i denne veilederen tatt en praktisk tilnærming og sier at arenaer hvor brukerne inviteres inn er åpne arenaer, selv om de må registrere seg eller benytte en bestemt plattform.

Difi er opptatt av at forvaltningen skal benytte løsninger basert på åpne standarder der det kan leveres konkurrerende produkter fra flere leverandører. Ivaretakelse av åpenhet er blant oppgavene til standardiseringsrådet og standardiseringssekretariatet i Difi. Det er viktig å huske at det er mulig å informere innbyggerne og føre en dialog med dem i mange kanaler. Informasjonsutveksling på åpne plattformer og ved bruk av åpne standarder er ikke til hinder for at informasjonen også distribueres via plattformer og i formater som ikke anses som fullstendig åpne.

Vi er klar over den fragmenteringen som er i ferd med å oppstå. Dette gjelder spesielt for sosiale medier og for mobile applikasjoner. Denne problematikken er også tilstedeværene på web. Vi opplever stadig vekk at ting lages med fokus på en bestemt nettleser eller plattform og virker best på denne. Vår generelle tilnærming er at informasjonen bør gjøres tilgjengelig på alle de store plattformene. Dette gjelder enten vi snakker om sosiale medier, mobile applikasjoner eller mer tradisjonell web.

Sosiale medier er et supplement til øvrige former for kommunikasjon mellom offentlig forvaltning og innbyggerne. Så lenge informasjonen og dialogen ikke begrenses til en proprietær plattform men spres til mange, også åpne plattformer, vil det være greit å benytte disse plattformene for å nå flest mulig.

Vi ser at det kan være en forvirring knyttet til den bruken av åpne og lukkede digitale møteplasser som veilederen legger opp til. Vi tar gjerne imot konkret innspill på en bedre betegnelse. Debatten om bruk av åpne plattformert i forvaltningen og i samfunnet generelt spiller vi over til standardiseringssekretariatet i Difi

Svein Ølnes

25.03.2012

Undersøkinga er interessant, men eg meiner forsøket på begrepsavklaring er feilslått og skaper meir forvirring enn oppklaring. Inndelinga i opne og lukka møteplassar tilslører eit viktig overordna spørsmål: korleis skal forvaltninga bidra til eit ope og ikkje lukka Internett?

Å kalla Facebook for ein open møteplass tilslører det faktum at tenesta er ei innhegning av den opne web-en (”walled garden”). Dette er ei alvorleg utvikling som Difi burde problematisert, men som i staden blir underslått med begrepet open, dialogbasert møteplass. Facebook er det sosiale mediet der dette blir tydelegast, og der det er størst grunn til å åtvara mot ei uheldig utvikling. Facebook, og andre tilsvarande system, er for alle praktiske føremål lukka samfunn på nettet.

Internettet er ikkje eit naturfenomen som vi tilfeldigvis har fått i hendene og som vil vera uforanderleg i all vår tid. Internett vann fram i konkurranse mot andre, lukka plattformer (Teleselskapa sine OSI-baserte nettplanar, IBMs SNA-nett, AOL & Compuserve m.fl.) og det er ikkje gitt at den opne arkitekturen skal halda fram. Tvert om er utviklinga på nettet i dag egna til å uroa dei av oss som meiner at eit fritt og ope nett er viktig. Utviklinga går i retning meir lukka tenester, og sosiale medium som Facebook er ein viktig del av dette.

Eg meiner Difi har ei viktig oppgåve i å formidla heile biletet av Internett-utvikling til forvaltninga, og då må bruk av sosiale medium setjast inn i ein overordna samanheng som handlar om kva utvikling vi ønskjer på nettet. Forvaltninga bør vera varsame med plattformer som i sin natur stengjer informasjon for visse brukargrupper. Facebook og tilsvarande medium er glimrande til sine føremål, særleg som plattform for dei personlege og private relasjonane, men tvilsame som kanalar for offentleg informasjon.

Ein kommentar til analysedelen til slutt: I ei undersøking som dette ville eg forventa ei anna statistisk behandling enn berre enkle frekvensoppteljingar. Frekvensoppteljingar er ikkje godt nok til å seia om skilnader er tilfeldige eller systematiske.

Ingrid Stranger-Thorsen

11.04.2012

Å skynde seg langsomt, og å lære av andres feil, er gode strategier som mange kan ha nytte av å bruke, Ståle, enten man er i omstilling eller ikke. Jeg tror "ildsjel som forsvinner og ingen andre som overtar"-problematikken først og fremst oppstår når en i utgangspunktet ikke har noen plan for tiltaket/tilstedeværelsen i sosiale medier. Altså at vi starter en gruppe, konto eller profil uten å vite hva vi skal bruke den tli...

"Hva skal vi oppnå med å være akkurat her i sosiale medier?" Hvis dette er et av spørsmålene en besvarer mens en skynder seg langsomt tror jeg det blir enklere å unngå å gå i fella... Hvis formålet med bruken er tydelig er det lettere å skape entusiasme og tillit til tiltaket, og ikke minst også lettere å måle om man lykkes. Lykke til med omstillingen og sosiale medier-bruken!

Ståle Tvete Vollan

11.04.2012

Hva skjer når vi lar være å investere tid, folk og penger på SoMe etter at strategien er utarbeidet?

Hva skjer når ildsjelene slutter, når tweets ikke blir besvart og når Facebook-kontoene bare passivt gulper opp nettsidene til virksomheten?

Vi har et stort potensiale i Statped, der jeg arbeider. Akkurat nå er vi i omstilling og venter til vi får på plass et nytt Statped 1. januar 2013. Derfor skynder vi oss sakte og klokt i 2012, også på SoMe. Mulig vi kaldt og kynisk lærer av andres feil før vi kommer i gang skikkelig :)

  • Kontakt: sosiale-medier@difi.no
  • Telefon: +47 22 45 10 00
  • E-post: postmottak@difi.no
  • Org.nr: 991 825 827
  • Difis nettsteder
  • Informasjonskapsler og personvern