Onsdag lanserte Difi rapporten Sosiale medier i forvaltningen. Et av våre funn er at forvaltningen mangler et godt begrepsapparat for hvordan vi bruker sosiale medier i jobbsammenheng – hva mener vi egentlig når vi snakker om «sosiale medier»? Facecbook? SharePoint? Diskusjonsforum? Chat?
Så lenge «sosiale medier» betyr så mye forskjellig blir det vanskelig å snakke om utfordringer og muligheter. Sosiale medier blir en sekkebetegnelse og diskusjonene blir fort upresise, kan hende ender vi opp med å snakke forbi hverandre. For å bøte på dette har vi i rapporten lansert et mer nyansert begrepsapparat som viser hvordan de forskjellige sosiale mediene har ulike formål, fordeler og ulemper
Vi kaller sosiale medier «åpne eller lukkede digitale møteplasser» og deler dem inn i fem ulike kategorier:
Dialogbaserte møteplasser
Sosiale nettsamfunn er dialogbaserte møteplasser som lar deltagerne kommunisere fritt og likeverdig med hverandre. Med dialogbaserte mener vi at de ikke er styrte. Eksempler på åpne, dialogbaserte møteplasser er nettsamfunnene Facebook, Origo og Google+, og nettverksforumet LinkedIn. Kjernen i disse møteplassene er dialogen mellom deltagerne og delingen av lenker og innhold. Det typiske med disse møteplassene er at likeverdige og gjensidig interesserte parter omgås på en uformell, sosial arena.
Avsenderstyrte møteplasser
På avsenderstyrte møteplasser kan du få tilbakemeldinger og kommentarer, samtidig som du til en viss grad beholder kontrollen over samtalen. Det finnes en rekke slike møteplasser, både blogger, diskusjonsfora, bildedelingstjenester og kommentarfelt på egne nettsider. Til forskjell fra dialogbaserte møteplasser hvor statsforvaltningen går dit brukerne er, handler avsenderstyrte møteplasser om å tiltrekke brukere til egne møteplasser. Avsenderstyrte møteplasser supplerer tradisjonelle kommunikasjonskanaler og åpner for tilbakemeldinger og innspill fra omverdenen.
Prosjekt- og saksbehandlerstøtte
Prosjekt- og saksbehandlerstøtte er lukkede verktøy for samarbeid mellom mennesker, enheter og etater. Chat og prosjektrom er eksempler på integrerte deler av sak- og arkivsystemer, eller supplerende møteplasser for kunnskapsdeling, som for eksempel SharePoint-løsninger. Felles for slike samarbeidsverktøy er at en kan styre tilgangen internt i virksomheten, eller mellom samarbeidende virksomheter horisontalt eller vertikalt.
Lytte- og deleverktøy
Digital informasjon krever digital håndtering. Både e-post og sosiale medier kan være støy i arbeidshverdagen hvis informasjonsmengden blir for stor. Tjenester som gjør det lettere å håndtere informasjonen i sosiale medier, som for eksempel RSS-lesere og bokmerketjenester, gjør to relevante ting: de siler og sortere ut kildene brukeren ønsker å lytte til, og gjør det mulig å dele disse kildene med andre. Først når du lytter til samtalen kan du vurdere om det er relevant å delta.
Digitale dugnadsarenaer
Vi bruker betegnelsen digital dugnad om frivillige samarbeidsprosjekter via Internett. Det engelske uttrykket er crowdsourcing. Det dreier seg om en form for kollektiv innsats som er lite organisert og styrt. Slikt dugnadsarbeid brukes som grunnlag for utvikling av en rekke forskjellige samarbeidsprosjekter og tjenester, hvorav noen kan ha stor betydning for forvaltningen. Eksempler på digitalt dugnadsarbeid er Wikipedia og brukerskapte tjenester.
Hva syns du?
Målet vårt har vært å utvikle ord om sosiale medier som forvaltningen kan bruke, slik at de enkelte tiltakene blir lettere å planlegge, holde oversikt over og sette i verk.. Og vi snakker om den profesjonelle bruken, som er relevant i jobbsammenheng, og altså ikke sosiale medier som underholdning.
Les pressemeldingen om Difis rapport om sosiale medier i forvaltningen her
Hjelp oss lage et begrepsapparat som fungerer. Tror du disse begrepene gjør det lettere å snakke om forvaltningens bruk av sosiale medier?
