Klarspråk er viktig. Det fremmer demokratiet, det skaper tillit og det er effektivt. Eller vet vi egentlig det – at klarspråk er effektivt? Er det mulig å måle effekten av klart språk? Det er i hvert fall det ”Klart språk i staten” skal i gang med nå.

Nå har prosjektet ”Klart språk i staten” vært i virksomhet i over to år. Gode resultater og stort engasjement har gitt prosjektet en forlengelse på ytterligere to år. Et av satsingsområdene er lovspråk. Og så skal det evalueres.

Mye er gjort, mange virksomheter har gjennomført klarspråkprosjekter og nå er tiden inne for å få dokumentert effektene. For noen vil dette dreie seg om å telle opp antall henvendelser de mottok på grunn av uklart språk før de innførte en felles språkprofil, og hvor mange de mottar etter at språkprofilen er laget og implementert. For andre kan det være aktuelt å måle forskjellen på hvor mange svar de får på et brev som krever tilbakemelding, før og etter omskriving til klarspråk. Noen forskjell? Både Statens pensjonskasse og Lånekassen er etater som har sett klar nedgang i antall henvendelser etter innføringen av klart språk i eksempelvis brev som går ut til mange brukere. Alt dette representerer tid og ressurser, og i vår verden er det det samme som penger. ”Money talks”, og dersom effektene viser seg på bunnlinjen vil klarspråksarbeid være en sikker vinner på de fleste ledermøter i statsforvaltningen fremover.

Men er det egentlig mulig å måle effektene av klart språk? Statens vegvesen er en av etatene som er i gang med et større evalueringsarbeid knyttet til klarspråk, og flere andre er i gang eller står på trappene til å starte. Måleindikatorer er et nøkkelord. Epler må sammenliknes med epler og ikke pærer, ellers blir det feil. Og da gjelder det å utvikle gode måleindikatorer og isolere den endringen som skal måles slik at den helt sikkert kan kobles til språkrevideringen og ikke til endring av for eksempel regelverk eller regelverkstolkning. Klarspråksprosjektet har fått eksperthjelp til dette og fått utviklet både kvantitative måleindikatorer og moduler for interne og eksterne brukerundersøkelser. Alle virksomheter som har fått støtte fra prosjektet de siste årene er nå invitert til å ta disse hjelpemidlene i bruk og gjøre egne evalueringer. I tillegg gjøres også alt tilgjengelig på Klarspråk.no slik at alle som vil kan ta hjelpemidlene i bruk.

I rettferdighetens navn må det sies at evalueringsarbeidet ikke kun er av altruistisk karakter og hjelp til den enkelte virksomheten. Evalueringene som de enkelte gjør er også med på å sikre dokumentasjon på det overordnede klarspråksarbeidet. Formålet er å få kunnskap om endringer i statsforvaltningen som helhet. Om vi kan se noen forskjell på måten statsforvaltningen kommuniserer på og om endringene er godt forankret og varige. Det er også interessant for myndighetene å få vite i hvor stor grad brukere av informasjon fra de ulike virksomhetene har merket disse endringene. Evalueringsarbeidet er delt i to faser der den første er en enkel underveisevaluering som er ferdig i november 2011, og den andre en sluttevaluering som skal være gjennomført høsten 2013. Underveisevalueringen er ment å gi et første bilde av virksomhetenes vurdering av tiltakene i prosjektet, mens sluttevalueringen også vil gi svar på om brukerne har endret sine oppfatninger av virksomhetens kommunikasjon.

Selv om klarspråksarbeid er stort i internasjonal sammenheng, er denne satsingen på evaluering og effektmåling litt av et pionérarbeid. Ingen andre land har gjennomført en så omfattende evaluering og det er knyttet stor interesse til resultatene.

Vi trenger harde fakta, også om de myke verdiene.