Difis kommunikasjonsblogg

Onsdag lanserte Difi rapporten Sosiale medier i forvaltningen. Et av våre funn er at forvaltningen mangler et godt begrepsapparat for hvordan vi bruker sosiale medier i jobbsammenheng – hva mener vi egentlig når vi snakker om «sosiale medier»? Facecbook? SharePoint? Diskusjonsforum? Chat?

Så lenge «sosiale medier» betyr så mye forskjellig blir det vanskelig å snakke om utfordringer og muligheter. Sosiale medier blir en sekkebetegnelse og diskusjonene blir fort upresise, kan hende ender vi opp med å snakke forbi hverandre. For å bøte på dette har vi i rapporten lansert et mer nyansert begrepsapparat som viser hvordan de forskjellige sosiale mediene har ulike formål, fordeler og ulemper

Hva mener du om begrepene vi bruker?

Vi kaller sosiale medier «åpne eller lukkede digitale møteplasser» og deler dem inn i fem ulike kategorier:

Dialogbaserte møteplasser

Sosiale nettsamfunn er dialogbaserte møteplasser som lar deltagerne kommunisere fritt og likeverdig med hverandre. Med dialogbaserte mener vi at de ikke er styrte. Eksempler på åpne, dialogbaserte møteplasser er nettsamfunnene Facebook, Origo og Google+, og nettverksforumet LinkedIn. Kjernen i disse møteplassene er dialogen mellom deltagerne og delingen av lenker og innhold. Det typiske med disse møteplassene er at likeverdige og gjensidig interesserte parter omgås på en uformell, sosial arena.

Avsenderstyrte møteplasser

På avsenderstyrte møteplasser kan du få tilbakemeldinger og kommentarer, samtidig som du til en viss grad beholder kontrollen over samtalen. Det finnes en rekke slike møteplasser, både blogger, diskusjonsfora, bildedelingstjenester og kommentarfelt på egne nettsider. Til forskjell fra dialogbaserte møteplasser hvor statsforvaltningen går dit brukerne er, handler avsenderstyrte møteplasser om å tiltrekke brukere til egne møteplasser. Avsenderstyrte møteplasser supplerer tradisjonelle kommunikasjonskanaler og åpner for tilbakemeldinger og innspill fra omverdenen.

Prosjekt- og saksbehandlerstøtte

Prosjekt- og saksbehandlerstøtte er lukkede verktøy for samarbeid mellom mennesker, enheter og etater. Chat og prosjektrom er eksempler på integrerte deler av sak- og arkivsystemer, eller supplerende møteplasser for kunnskapsdeling, som for eksempel SharePoint-løsninger. Felles for slike samarbeidsverktøy er at en kan styre tilgangen internt i virksomheten, eller mellom samarbeidende virksomheter horisontalt eller vertikalt.

Lytte- og deleverktøy

Digital informasjon krever digital håndtering. Både e-post og sosiale medier kan være støy i arbeidshverdagen hvis informasjonsmengden blir for stor. Tjenester som gjør det lettere å håndtere informasjonen i sosiale medier, som for eksempel RSS-lesere og bokmerketjenester, gjør to relevante ting: de siler og sortere ut kildene brukeren ønsker å lytte til, og gjør det mulig å dele disse kildene med andre. Først når du lytter til samtalen kan du vurdere om det er relevant å delta.

Digitale dugnadsarenaer

Vi bruker betegnelsen digital dugnad om frivillige samarbeidsprosjekter via Internett. Det engelske uttrykket er crowdsourcing. Det dreier seg om en form for kollektiv innsats som er lite organisert og styrt. Slikt dugnadsarbeid brukes som grunnlag for utvikling av en rekke forskjellige samarbeidsprosjekter og tjenester, hvorav noen kan ha stor betydning for forvaltningen. Eksempler på digitalt dugnadsarbeid er Wikipedia og brukerskapte tjenester.

Hva syns du?

Målet vårt har vært å utvikle ord om sosiale medier som forvaltningen kan bruke, slik at de enkelte tiltakene blir lettere å planlegge, holde oversikt over og sette i verk.. Og vi snakker om den profesjonelle bruken, som er relevant i jobbsammenheng, og altså ikke sosiale medier som underholdning.

Les pressemeldingen om Difis rapport om sosiale medier i forvaltningen her

Hjelp oss lage et begrepsapparat som fungerer. Tror du disse begrepene gjør det lettere å snakke om forvaltningens bruk av sosiale medier?

Godt, og forhåpentligvis åpent, nytt år. Måtte 2012 bli et år i åpenhetens navn. Et år der åpne data, åpen forvaltning og åpenhetskultur blir noe vi driver med, ikke bare noe vi snakker om.

Åpenhet er mer enn å gjøre tilgjengelig data og informasjon som egentlig er lukket eller unntatt offentlighet. Det handler også om å involvere ved å åpne opp prosesser og invitere brukere, berørte borgere eller utviklermiljøer til å delta i utviklingen av tjenester med innspill, kommentarer og forslag, eller ved å utvikle tjenestene for det offentlige. Det har blitt vanlig å involvere brukerne i sosiale medier, bare se på Kongsvinger kommune og Utrykningspolitiet – eller bloggposten til Cecilie Staude om å lytte og lære av egne kunder. Men det er langt igjen før det blir vanlig for offentlige virksomheter å legge sine datasett åpent ut til fri bruk.

Men ting skjer. I september i fjor ble Nordic TechPolitics arrangert i Oslo for første gang. Konferansen handlet om hvordan teknologi bidrar til å endre politikk og samfunn. Mange internasjonale deltakere foredro om samfunnsendring og digitale muligheter, og åpne data var en sentral faktor for de fleste. Senere på høsten arrangerte Difi sin første Hackathon i samarbeid med Meteorologisk Institutt og Institutt for Informatikk ved UiO. Dette var en workshop der folk i fra det offentlige og datautviklere samles for å utvikle nye tjenester med utgangspunkt i åpne offentlige data. Statsråd Rigmor Aasrud stakk innom og Aftenposten var begeistret.

Åpne data gir mulighet til å utvikle nye digitale tjenester. Det handler om en innbyggerstyrt og teknologidrevet utvikling. Det spennende er at tjenestene som utvikles ikke nødvendigvis er bestilt eller betalt av virksomheten som eier dataene. De blir gjerne utviklet ut i fra et udekket behov. Even Westvang i Bengler har laget tjenesten «Skoleporten». Ved hjelp av åpne data i fra nasjonale prøver har han utviklet et norgeskart med en kvalitetsoversikt der alle landets grunnskoler er plottet inn og markert med fargen rødt, gult eller grønt avhengig av prøveresultatene. Tjenesten «FiksGataMi» er også en slik innbyggerskapt tjeneste basert på åpne kommunale data kombinert med e-postadresser til ansvarlige myndigheter. Snedig!

Magasinet Monocle skrev i juni i fjor en artikkel om hva verden kan lære av nordiske lands arbeid med innovasjon og samfunnsutvikling. De er spesielt opptatt av de nordiske landenes evne til innovasjon ved hjelp av ny teknologi og samarbeid med nye grupper i samfunnet. De tre selskapene Sitra i Finland, Mindlab i Danmark og Vinnova i Sverige ble trukket frem som «guiding stars for the world to follow». Selv om disse selskapene er ulike når det kommer til størrelse, finansiering og metodevalg deler de hovedmålet om å endre samfunnet til det bedre.  MindLab jobber først og fremst med innovasjon i offentlig sektor gjennom utvikling av ny praksis og nedbygging av byråkratiet. Vinnova konsentrerer seg om IT og teknologi og hvordan det kan bidra til å løse store og komplekse samfunnsutfordringer. Sitra på sin side bruker strategisk design, økonomisk investering og samarbeid med ulike grupper på flere ulike samfunnsplan for å få til en ønsket endring. Disse selskapene jobber med samfunnsutvikling gjennom samarbeid mellom det offentlige og innbyggerne, ny teknologi og åpenhet. Mitt håp for 2012 er at Norge skaper et slikt innovasjonsmiljø som kan skaffe oss en plass i det gode nordiske selskap.

– Vi vil utvikle sosiale medier til en kanal for politiet, og spørre de unge hva de mener vi kan gjøre bedre, sier Dag Gjærum, kommunikasjonsrådgiver i Utrykningspolitiet til Østlandsposten, når han forteller at Utrykningspolitiet har invitert ni av sine 36 000 følgere på Facebook til en idédugnad på hovedkontoret i Stavern. Det ser ut som om Utrykningspolitiet har knukket koden for hvordan offentlige myndigheter kan nyttegjøre seg relasjonene som de etablerer i sosiale medier.

Les hele Utrykningspolitiet løser spørsmålet om hva vi skal med følgere i sosiale medier

Klarspråk er viktig. Det fremmer demokratiet, det skaper tillit og det er effektivt. Eller vet vi egentlig det – at klarspråk er effektivt? Er det mulig å måle effekten av klart språk? Det er i hvert fall det ”Klart språk i staten” skal i gang med nå. Les hele Klarspråk teller!

Alle som jobber med sosiale medier i offentlig sektor bør lese @kommuneforlagets juniutgivelse Sosiale medier i all offentlighet – lytte, dele, delta. Boka tar for seg praktiske spørsmål om offentlige virksomheters bruk av sosiale medier, og er et nyttig redskap for dem som trenger litt påfyll om temaet. Jeg har lest boka, og gjort meg noen tanker om Petter Brandtzægs artikkel om suksesshistorier i sosiale medier.

Les hele “Sosiale medier i all offentlighet” – et godt bidrag til samtalen om sosiale medier i offentlig sektor

På Twitter i dag kl 10:34: Utsira kommune melder at kommunen er på G+ i tillegg til Facebook. Så vidt vi kan se er Utsira kommune først ute – og viser kanskje vei for andre kommuner som tar strategier om å være tilstede i sosiale medier på alvor? Les hele Utsira kommune raskt ute på Google+

Boklanseringen av Sosiale medier i all offentlighet på Litteraturhuset i dag ga en god start på dagen. Svært interessante innlegg av Alf Tore Melling, Jon Wessel-Aas og Arne Krokan. Ta en titt på Twitterstrømmen #some_off så får du et bilde av hva som skjedde. Presentasjonene legges ut på Kommuneforlagets nettsider onsdag 22. juni. Les hele Ny spennende bok: Sosiale medier i all offentlighet

Bente Kalsnes tar utgangspunkt  i ordet offentlig, og snakker om åpenhet i offentlig sektor, og positiv interaksjon mellom borger og offentlighet. Les hele Forvaltningen 2.0 – ved kommunikasjonsrådgiver Bente Kalsnes i Origo

David Cotterill jobber med innvoasjon i det britiske Arbeidsdepartementet – Department for work and pensions (DWP). De har over 100.000 ansatte og hvordan skaper man da en intern delingskultur? Svaret er gjennom bruk av elementer fra spill – å gjøre deling til en lek.

Les hele Hvordan skape delingskultur i en stor organisasjon?