Godt, og forhåpentligvis åpent, nytt år. Måtte 2012 bli et år i åpenhetens navn. Et år der åpne data, åpen forvaltning og åpenhetskultur blir noe vi driver med, ikke bare noe vi snakker om.
Åpenhet er mer enn å gjøre tilgjengelig data og informasjon som egentlig er lukket eller unntatt offentlighet. Det handler også om å involvere ved å åpne opp prosesser og invitere brukere, berørte borgere eller utviklermiljøer til å delta i utviklingen av tjenester med innspill, kommentarer og forslag, eller ved å utvikle tjenestene for det offentlige. Det har blitt vanlig å involvere brukerne i sosiale medier, bare se på Kongsvinger kommune og Utrykningspolitiet – eller bloggposten til Cecilie Staude om å lytte og lære av egne kunder. Men det er langt igjen før det blir vanlig for offentlige virksomheter å legge sine datasett åpent ut til fri bruk.
Men ting skjer. I september i fjor ble Nordic TechPolitics arrangert i Oslo for første gang. Konferansen handlet om hvordan teknologi bidrar til å endre politikk og samfunn. Mange internasjonale deltakere foredro om samfunnsendring og digitale muligheter, og åpne data var en sentral faktor for de fleste. Senere på høsten arrangerte Difi sin første Hackathon i samarbeid med Meteorologisk Institutt og Institutt for Informatikk ved UiO. Dette var en workshop der folk i fra det offentlige og datautviklere samles for å utvikle nye tjenester med utgangspunkt i åpne offentlige data. Statsråd Rigmor Aasrud stakk innom og Aftenposten var begeistret.
Åpne data gir mulighet til å utvikle nye digitale tjenester. Det handler om en innbyggerstyrt og teknologidrevet utvikling. Det spennende er at tjenestene som utvikles ikke nødvendigvis er bestilt eller betalt av virksomheten som eier dataene. De blir gjerne utviklet ut i fra et udekket behov. Even Westvang i Bengler har laget tjenesten «Skoleporten». Ved hjelp av åpne data i fra nasjonale prøver har han utviklet et norgeskart med en kvalitetsoversikt der alle landets grunnskoler er plottet inn og markert med fargen rødt, gult eller grønt avhengig av prøveresultatene. Tjenesten «FiksGataMi» er også en slik innbyggerskapt tjeneste basert på åpne kommunale data kombinert med e-postadresser til ansvarlige myndigheter. Snedig!
Magasinet Monocle skrev i juni i fjor en artikkel om hva verden kan lære av nordiske lands arbeid med innovasjon og samfunnsutvikling. De er spesielt opptatt av de nordiske landenes evne til innovasjon ved hjelp av ny teknologi og samarbeid med nye grupper i samfunnet. De tre selskapene Sitra i Finland, Mindlab i Danmark og Vinnova i Sverige ble trukket frem som «guiding stars for the world to follow». Selv om disse selskapene er ulike når det kommer til størrelse, finansiering og metodevalg deler de hovedmålet om å endre samfunnet til det bedre. MindLab jobber først og fremst med innovasjon i offentlig sektor gjennom utvikling av ny praksis og nedbygging av byråkratiet. Vinnova konsentrerer seg om IT og teknologi og hvordan det kan bidra til å løse store og komplekse samfunnsutfordringer. Sitra på sin side bruker strategisk design, økonomisk investering og samarbeid med ulike grupper på flere ulike samfunnsplan for å få til en ønsket endring. Disse selskapene jobber med samfunnsutvikling gjennom samarbeid mellom det offentlige og innbyggerne, ny teknologi og åpenhet. Mitt håp for 2012 er at Norge skaper et slikt innovasjonsmiljø som kan skaffe oss en plass i det gode nordiske selskap.